Øvingsforsterker til hjemmebruk: slik velger du

Den forsterkeren folk angrer mest på, er den de kjøpte for stor. En hundre watts rørtopp i et rekkehus på Heimdal er en fin ting å eie og en umulig ting å bruke. Hjemme handler det om noe annet enn på scenen: du skal kunne øve klokka ti om kvelden uten at noen banker i veggen, og lyden skal likevel gjøre deg lyst til å spille. Slik velger du.

Watt betyr nesten ingenting hjemme

Watt sier hvor høyt forsterkeren kan spille før den vrenger, ikke hvor bra den låter. Ti watt gjennom en høyttaler på åtte tommer er mer enn nok til stua. Tjue til tretti watt holder til en øving med trommis hvis det er en modelingforsterker med god høyttaler. Det du trenger hjemme er ikke effekt, det er kontroll over volumet nederst på skalaen. En forsterker som først begynner å låte bra på fem, er feil forsterker for leiligheten.

Hodetelefonutgangen

Dette er den viktigste kontakten på hele forsterkeren, og den mange glemmer å sjekke. Den bør gi deg en lyd med høyttalersimulering, altså en lyd som ligner på en mikket forsterker og ikke på ei bikube. På nyere modelingforsterkere er dette standard. På enkle, rimelige rørforsterkere finnes utgangen ofte ikke i det hele tatt. Tenk gjennom hvor mange kvelder du kommer til å spille etter at resten av huset har lagt seg.

I samme slengen: en aux-inngang eller Bluetooth til å spille musikk gjennom forsterkeren gjør det mye morsommere å øve. Å spille sammen med låta er den beste øvelsen som finnes.

Modeling, transistor eller rør?

Modelingforsterkeren har en datamaskin inni som etterligner klassiske forsterkere og effekter. For hjemmebruk er den nesten alltid det beste valget: den låter bra på lavt volum, har hodetelefonutgang, innebygde effekter og ofte en app til å stille inn alt. Ulempen er at det blir mange valg, og at noen bruker mer tid på menyene enn på gitaren.

Transistorforsterkeren uten modeling er enklere og billigere, med noen få knotter. Den låter greit rent og middels med vreng. For den som bare vil ha én god lyd og ingen skjerm, er den fortsatt et ærlig valg.

Rørforsterkeren låter varmest og reagerer finest på anslaget, men den vil spilles høyt for å gjøre det. Små rørforsterkere på fem watt eller mindre finnes, og de kan være vidunderlige hjemme, men de mangler ofte hodetelefonutgang og koster mer i vedlikehold. Jeg bytter rør på dem hele året i bua. Mer om valget i tipset om rørforsterker eller modelingforsterker.

Høyttalerstørrelsen

Seks og en halv tomme låter tynt. Åtte tommer er minimum for at det skal kjennes som en gitarforsterker. Ti eller tolv tommer gir fylde og bass, men da vokser kabinettet og prisen. For en stue er åtte til ti tommer det fornuftige.

Det jeg sjekker på benken

Hva som ryker på øvingsforsterkere er nesten alltid det samme: potmetere som knitrer, jackkontakter som blir løse, og på modelingforsterkere en strømforsyning som er billigere enn resten. Sjekk om forsterkeren har en vanlig strømkabel eller en ekstern adapter. Adaptere blir borte, går i stykker og er dyre å erstatte. En innebygd strømforsyning er et pluss.

Sjekk også om det finnes en linjeutgang eller USB til opptak. Ikke fordi du trenger det i dag, men fordi du kommer til å ville ta opp deg selv om et år, og da er det fint å slippe å kjøpe noe nytt.

Mine anbefalinger, klasse for klasse

Under to tusen kroner: en liten modelingforsterker med åtte tommers høyttaler, hodetelefoner og aux. Ferdig. Mellom to og fire tusen: en modelingforsterker på tjue til femti watt som du også kan ta med på øving, med app og opptaksutgang. Over fire tusen: enten en mer seriøs modelingforsterker med mange lyder eller en liten rørforsterker på fem til femten watt, hvis du har rom og naboer som tåler det.

Alle forsterkerne som har vært innom bua er vurdert på forsterkersidene, og for hver av dem står det tydelig om den fungerer på stuevolum eller ikke.