Rørforsterker eller modelingforsterker: hva passer deg?

Som elektriker har jeg et litt annet forhold til rørforsterkere enn de fleste gitarister. Jeg ser ikke magi, jeg ser glass, glødetråder og fire hundre volt som venter på en feil. Likevel står det tre rørforsterkere i bua som jeg aldri kommer til å selge. Begge sider av dette valget har rett, det handler om hva du skal bruke forsterkeren til.

Hva rør gjør

Et rør forsterker signalet på en måte som ikke er helt lineær. Når du slår hardt an, komprimerer det litt, og når du driver det over grensen, vrenger det mykt og gradvis i stedet for å klippe brått. Det er den følelsen gitarister snakker om: forsterkeren «svarer» på hendene. Skru ned volumet på gitaren, og lyden blir ren. Skru opp, og den vrenger. Ingen fotbryter, bare fingrene.

Prisen for det er at rørforsterkeren vil spilles høyt. Sluttrøret må jobbe for å gi den lyden, og et femtiwatts rørcombo som jobber, er for høyt for de fleste rom i et norsk hus. Det finnes løsninger, som effektdempere og små rørforsterkere, men de koster og har egne kompromisser.

Hva modeling har tatt igjen

For femten år siden hørte alle forskjellen. I dag gjør de færreste det, i hvert fall i en innspilling eller gjennom et PA-anlegg. Moderne modeling etterligner ikke bare lyden, men også måten røret komprimerer og svarer på anslaget. I hodetelefoner eller rett inn i miksepulten slår en god modelingforsterker en middels rørforsterker uten problemer.

Der modeling fortsatt henger etter, er i rommet, gjennom en høyttaler, på høyt volum. Da kjenner du at forsterkeren er en beregning. Det er ikke dårlig, det er bare annerledes, litt flatere og litt mer forutsigbart. Og for mange er forutsigbart nettopp det de vil ha.

Vedlikeholdet, sett fra benken

Her er det jeg tjener pengene mine på. Forsterkerrør i forsteget varer i mange år. Sluttrør varer to til fem år ved vanlig bruk og må byttes i par eller sett, og på mange forsterkere må de også justeres inn etterpå, en jobb som krever måleutstyr og respekt for spenningene inni. En rørforsterker som faller ned fra scenekanten, kan få et rør som ryker eller en transformator som går, og det er dyrt.

Modelingforsterkeren har ingen slitedeler. Den går til den dør, og når den dør, er den som regel ikke verdt å reparere. Det er ærlig, og det er greit å vite før du velger.

Rørforsterkere hater dessuten kulde og fuktighet. Et naust ved fjorden er faktisk et dårlig sted for en rørforsterker, så mine står inne i den isolerte delen med en liten varmeovn om vinteren. Mer om det i tipset om gitar og forsterker i kaldt klima.

Vekt og praktiske ting

En tolv tommers rørcombo på femti watt veier tjue kilo eller mer. En modelingforsterker med samme effekt veier gjerne halvparten, og en gulvenhet med modeling veier to kilo og går i sekken. Hvis du spiller ute i byen og bærer selv, teller det. Trappa opp til øvingslokalet er den samme hver uke.

Så hva skal du velge?

Velg rør hvis du spiller i band med et lokale der volumet er greit, hvis du liker å styre vrengen med gitarens volumknott, hvis du spiller blues, rock eller country der akkurat den følelsen er selve poenget, og hvis du godtar litt vedlikehold.

Velg modeling hvis du øver mest hjemme, hvis du spiller inn deg selv, hvis du trenger mange lyder på én kveld, hvis du bærer utstyret selv, eller hvis du vil ha noe som bare virker.

Og det finnes en mellomvei som blir mer vanlig: en liten rørforsterker hjemme til å kose seg med, og en modelingenhet til alt praktisk. Det er slik jeg har det selv.

Alle forsterkere på forsterkersidene er merket med om de har rør eller ikke, og karakteren for elektronikk sier noe om hvor godt de er bygd der du ikke ser.