Gitar og forsterker i kaldt klima: vedlikehold gjennom vinteren

Bua mi ligger ved fjorden, og fra november til mars er den et laboratorium for alt som kan gå galt med gitarer og forsterkere. Kulde, fuktighet, tørr luft når ovnen står på, og biler som står ute hele natta. Halvparten av jobbene jeg gjør om vinteren skyldes ikke slitasje, men klima. Her er det jeg har lært, og det jeg gjør med mine egne saker.

Tørr luft er fienden, ikke kulden

Det som skader en gitar om vinteren, er sjelden kulden i seg selv. Det er den tørre lufta inne. Når det er minus femten ute og ovnen holder tjueto grader inne, faller luftfuktigheten til under tjue prosent, og treverket i gitaren begynner å gi fra seg vann. Gripebrettet krymper, båndkantene stikker ut på sidene som små sagtenner, halsen bøyer seg bakover, og i verste fall sprekker en akustisk topp. Elgitarer tåler mer, men båndkanter og en hals som trenger justering i januar ser jeg hver eneste uke.

Løsningen er enkel: et hygrometer i rommet der gitaren står, og et mål på førti til femti prosent. Kommer du under tretti, hjelper en luftfukter i rommet, eller en liten fuktpakke i kofferten. Og la gitaren bo i kofferten om vinteren, ikke på veggen ved siden av ovnen.

Bilen om natta

Den vanligste feilen: gitaren ligger i bilen etter øving, det er minus tolv, og neste morgen bæres den rett inn i varmen og åpnes. Lakken på gitaren krymper og utvider seg i et annet tempo enn treverket under, og resultatet er et nett av fine sprekker i lakken. På eldre gitarer med nitrolakk skjer det på minutter.

Regelen er den samme som for en pakke som kommer fra utlandet om vinteren: la kofferten stå lukket i romtemperatur i minst en time, gjerne to. Åpne lokket litt etter en halvtime. Så kan du ta ut gitaren. Aldri gitar rett fra kald bil til varm stue.

Og ideelt sett: ta gitaren med inn. Den koster mer enn kaffen du glemte i bilen.

Rørforsterkeren i kulda

Her snakker elektrikeren. En rørforsterker som har stått i en kald bil, har kondens inni seg når den kommer inn i varmen. Vann på fire hundre volt er ingen god kombinasjon. Vent til forsterkeren er romtemperert før du slår den på, gjerne et par timer for et stort combo. Bruk standby-bryteren hvis den har en: en minutts oppvarming av rørene før du legger på høyspenningen sparer dem for stress.

Kalde rør er også skjøre. Glasset tåler dårlig å bli slått mot noe når det er kaldt, og glødetrådene liker ikke brå oppvarming. Bær forsterkeren forsiktig om vinteren, og la den stå oppreist.

Modelingforsterkere og pedaler tåler kulde bedre, men også de skal romtempereres før du slår dem på, av samme kondensgrunn. Skjermer på digitale enheter kan bli trege i kulde og kommer seg når det blir varmt.

Strenger og hardware

Rust kommer med fuktighet, og fuktighet kommer med snø som smelter på gigbagen og hender som svetter i varme lokaler etter kulde. Tørk av strengene etter spilling, hver gang, med en tørr klut. Bytt strenger oftere om vinteren enn du tror du trenger. Belagte strenger holder lenger i denne bruken. Sjekk skruene på stemmeskruer og reim; treverket beveger seg, og skruer som satt godt i august, kan være løse i februar.

Kondens inne i en gigbag er lumsk. Har du kommet inn fra kulde, åpne bagen og la den lufte, ikke la gitaren ligge i en fuktig pose over natta.

Vedlikeholdsrutinen min for vinteren

I oktober: nye strenger, oljet gripebrett hvis det er ubehandlet, sjekk av halsen, hygrometer inn i rommet. I januar: ny sjekk av halsen, for den har flyttet seg, og en titt på båndkantene. I april: en siste justering når fuktigheten stiger igjen. Rørforsterkerne får en sjekk av rør og kontakter før vinteren, og de bor i den isolerte delen av bua med en liten frostvakt.

Det er ikke mye arbeid. Det er mye mindre arbeid enn en sprukket topp eller en forsterker med kortslutning i mars. Hvordan selve strengebyttet gjøres riktig, står i tipset om bytte strenger på elgitar, og forsterkerne som er omtalt i bua står på forsterkersidene.