Humbucker eller single coil? Forskjellen forklart

En pickup er en av de enkleste tingene i hele gitaren, og likevel den som avgjør mest for lyden. Som elektriker synes jeg den er vakker: en magnet, noen tusen viklinger med tynn kobbertråd, og ikke en eneste bevegelig del. Her er hvordan den virker, hvorfor de to hovedtypene låter så ulikt, og hvordan du velger.

Slik virker en pickup

Magneten i pickupen magnetiserer stålstrengene over den. Når strengen svinger, forstyrrer den magnetfeltet, og den bevegelsen lager en bitte liten strøm i spolen rundt magneten. Den strømmen er signalet som går til forsterkeren. Ingen batteri, ingen elektronikk, bare fysikk fra 1800-tallet.

Alt som endrer magnetfeltet eller spolen, endrer lyden: hvor sterk magneten er, hvor mange viklinger tråden har, hvor bred spolen er, og hvor nær strengene den sitter. Det siste kan du justere selv med en skrutrekker, og det er den billigste lydforbedringen som finnes.

Single coil

Én spole, én rad magneter. Det gir en klar, lys, detaljert lyd med sprett i anslaget. Det er lyden av surf, country, funk og klassisk blues, og den finnes på begge de to gitarformene jeg skrev om i tipset om Telecaster eller Stratocaster.

Ulempen er brummingen. Spolen er en antenne, og den plukker opp alt som brummer i et rom: lysrør, dimmere, datamaskinen, kjøleskapet i øvingslokalet. I bua med alle maskinene i gang hører jeg det med én gang. Med mye vreng blir brummingen verre, fordi forsterkeren løfter alt likt.

Humbucker

Løsningen kom på 1950-tallet og er genial i sin enkelhet: to spoler ved siden av hverandre, viklet motsatt vei og med motsatt magnetpol. Strengens signal kommer fra begge spolene og legges sammen. Brummingen, som kommer likt inn i begge, blir motsatt i den ene og opphever seg selv. Derav navnet: den «bucker» hum.

Bivirkningen er at to spoler fanger opp en bredere del av strengen, og det gjør lyden tykkere, varmere og mørkere, med mindre glitter i toppen. Signalet er også kraftigere, så forsterkeren vrenger lettere. Det er lyden av rock, hardrock og metal, og av mye jazz i halsposisjonen.

P90 og alt imellom

P90 er en single coil med bredere spole og en annen magnetplassering. Den låter grovere og tykkere enn en vanlig single coil, men fortsatt lysere enn en humbucker, og den brummer. Mange synes den er det beste av begge, spesielt til punk, garasjerock og rå blues.

Så finnes det humbuckere i single coil-størrelse, single coils som er bygd for ikke å brumme, og humbuckere som kan splittes til én spole med en bryter. Alle er kompromisser, og noen av dem er svært gode. Aktive pickuper har en liten forsterker innebygd og krever batteri; de er stillere og jevnere, og populære i metal.

Hva det betyr for valget ditt

Spør deg selv tre ting. Hvor mye vreng bruker du? Mye vreng peker mot humbucker, fordi brummingen ellers blir slitsom. Hvilken lyd hører du i hodet? Sprett og klarhet er single coil, tyngde og varme er humbucker. Og hvor spiller du? I et rom fullt av lysrør og datamaskiner er en humbucker eller en brummfri single coil rett og slett mer behagelig.

Gitarer med HSS-oppsett, altså en humbucker ved stolen og to single coils foran, er et ærlig forsøk på å dekke begge deler, og for mange nybegynnere er det det klokeste valget.

Bytte pickuper?

Det er den vanligste oppgraderingen jeg gjør i bua, og den lønner seg oftest på rimelige gitarer der resten av instrumentet er bra. Før du bytter: juster høyden på de du har. Nærmere strengene gir mer signal og mer bass, lenger fra gir klarhet og mindre volum. En millimeter utgjør mer enn folk tror.

Gitarene på gitarsidene har alltid pickuptypen oppgitt i spesifikasjonene, og i lydkarakteren står det hva de gjør rent og med vreng.