Epiphone 1963 Firebird I Heather Poly

Epiphone 1963 Firebird I Heather Poly

Epiphone 1963 Firebird I Heather Poly er en elgitar med et uttrykk som skiller seg tydelig fra vanlige modeller. Heather Poly-lakken gir den et særpreget utseende, og Firebird-formen gjør den stor både visuelt og fysisk. Modellen har mahognikropp og mahognihals, gripebrett av indisk laurbær og 22 bånd.

Opplysningene om mensurlengden spriker litt: Den er oppgitt til både 628 og 629 millimeter. Det er en liten forskjell, men verdt å merke seg dersom du sammenligner spesifikasjoner. Halsen er limt inn i kroppen, med mahogni og valnøtt i halskonstruksjonen. Gripebrettet har prikkinnlegg, og halsprofilen er laget etter 1963 Firebird-utformingen.

Stor kropp og tydelig hodevekt

Erfaringene fra bruk peker på en gitar som kjennes stor og tung. Den har også markant hodevekt, slik Firebird-konstruksjonen ofte forbindes med. Banjostemmerne bidrar til dette, og armen må støtte halsen når gitaren spilles stående. Det er ikke en modell som balanserer uanstrengt mot kroppen. Kjøpere som ønsker en lett og nøytral gitar, bør derfor prøve den først.

Den leveres i en stor, svart koffert av kunstskinn med plass til blant annet reim, strenger og verktøy. Koffertens utførelse beskrives som grei, men det er usikkerhet rundt hvor godt den tåler mye transport i hverdagen. Det følger ikke med en separat gigbag.

Utførelse og spillefølelse

Lakken får gode tilbakemeldinger for finishen, selv om Heather Poly-fargen naturligvis er et spørsmål om smak. Maskinvaren omfatter Kluson-banjostemmere og en omsluttende stoppbro. Stemmere kan oppleves litt trege å justere, men holder stemmingen forholdsvis godt. Gitaren har én volumkontroll og én tonekontroll. Begge beskrives som jevne i bruk og pent montert.

Oppsettet fra fabrikk ser ut til å være et svakt punkt. Strengehøyden ble opplevd som høy, og kan trenge justering etter kjøperens preferanser. Halsen er smalere i de øvre posisjonene og blir bredere videre nedover. Det kan passe spillere som liker å gripe godt rundt halsen, men kjennes mindre naturlig for dem som foretrekker en smal og jevn halsprofil.

Gripebrettet av indisk laurbær opplevdes tørt og mindre behagelig enn forventet. Behandling av gripebrettet kan gjøre overflaten glattere. Noen båndender ble dessuten beskrevet som svært skarpe. Dette er et konkret kvalitetsproblem, siden grove kanter kan irritere fingrene under spilling. En gjennomgang og etterarbeid hos en gitartekniker kan derfor være nødvendig på enkelte eksemplarer.

En egenartet klang i samspill

Epiphone Custom Shop-minihumbuckeren har Alnico 5-magneter. Den første prøvespillingen hjemme ga et nokså tynt og livløst inntrykk for én eier. I øvingsrommet med et band på åtte personer endret vurderingen seg: Gitaren kom godt fram i lydbildet og fikk positiv respons fra de andre musikerne. Det viser hvor mye bruksområde og sammenheng betyr for denne modellen.

Minhumbuckeren gir ikke den kraftige, fyldige rockelyden enkelte forbinder med humbuckere. Klangretningen ligger nærmere en enkel spole, med et særpreg som kan fungere godt når gitaren skal ha en tydelig plass i et større ensemble. Med bare volum- og tonekontroll blir betjeningen enkel. Spilleren former lyden med disse to kontrollene i stedet for å forholde seg til flere brytere og innstillinger.

Vurdering

Epiphone 1963 Firebird I Heather Poly har sterke sider i utseende, særpreg og klang i bandsammenheng. Samtidig er hodevekten tydelig, fabrikkoppsettet kan kreve arbeid, og skarpe båndkanter eller et tørt gripebrett er ikke detaljer man bør overse i denne prisklassen.

Dette er først og fremst et valg for den som ønsker Firebird-formen og liker en åpen, markant minihumbuckerklang. Den passer dårligere for kjøpere som forventer en lett gitar, kraftig rockelyd rett ut av forsterkeren eller feilfri spillefølelse uten justering. Prøvespill gjerne modellen, og kontroller båndkanter, strengehøyde og balanse før kjøp.