Elgitar for nybegynnere: hva bør du kjøpe? Råd fra bua

Hver høst kommer det foreldre innom bua med en gitar som ble kjøpt i sommer og som «ikke fungerer». Som regel fungerer den, den er bare umulig å spille på fordi strengene ligger en centimeter over båndene. Det er den vanligste grunnen til at folk gir opp gitar etter tre måneder, og den har ingenting med talent å gjøre. Slik unngår du det.

Hvor mye bør du bruke?

Grovt regnet: en elgitar du kan lære på uten å slåss med den, ligger mellom to og fire tusen kroner. Under det får du fortsatt noe som ser ut som en gitar, men treverket, båndene og stemmeskruene er der det spares. Over fire tusen begynner du å betale for bedre pickuper og finish, som er fint, men ikke nødvendig for de første to årene.

Bruk heller pengene på en justering. En gitar til tre tusen som er riktig satt opp, spiller bedre enn en til seks tusen rett fra esken. Det er den viktigste setningen i hele dette tipset.

Kroppsform og vekt

Det finnes to hovedtyper for nybegynnere: den lette gitaren med tre single coil-pickuper og vibratoarm, og den tyngre med to humbuckere og fast stol. Den første er lett, allsidig og fin til pop, blues og indie. Den andre er mørkere i lyden, holder stemmingen bedre fordi det ikke er noe vibrato å tenke på, og passer til rock og tyngre ting.

Vekt betyr mer enn folk tror. En gitar på fire og et halvt kilo er tung for en fjortenåring som skal stå med den i en time. Sjekk vekten i spesifikasjonene. Mellom tre og tre og et halvt kilo er komfortabelt.

Halsen er det du kjenner

Du spiller ikke på lyden, du spiller på halsen. Mensuren, altså lengden på den svingende strengen, er enten rundt 648 mm (litt strammere følelse, klarere topp) eller rundt 628 mm (litt slakkere, varmere). For små hender er den korte mensuren snillere. Halsprofilen, altså hvor tykk halsen er bak, er smak og behag, men en tynn, flat hals er lettest å begynne på.

Se på båndkantene. Stikker de ut på sidene av halsen når du drar hånda langs den, er gripebrettet tørket ut. Det er ikke en dødsdom, det er en jobb på benken, men det sier noe om hvordan gitaren er oppbevart.

Pakke eller enkeltdeler?

Startpakkene med gitar, forsterker, kabel, reim og bag er praktiske, og de er ikke dårlige lenger. Ulempen er at forsterkeren i pakken ofte er det svakeste leddet. Har du råd til det, kjøp gitaren alene og en liten øvingsforsterker med hodetelefonutgang ved siden av. Naboen i rekkehuset takker deg. Jeg har skrevet mer om det i tipset om øvingsforsterker til hjemmebruk.

Det du trenger ved siden av gitaren: en kabel på tre meter, en reim, et stemmeapparat (clip-on holder), et par plekter og et sett ekstra strenger. Alt annet kan vente.

Venstrehendt?

Kjøp en venstrehendt gitar, ikke en høyrehendt du snur. Utvalget er mindre og prisen litt høyere, men å lære på feil vei er en vei som stenger seg. Jeg har hatt for mange venstrehendte i bua som prøver å lære på nytt etter ti år.

Brukt eller ny?

Brukt kan være et kupp, men bare hvis du kan ta med noen som vet hva en skjev hals er. Nye gitarer i denne prisklassen har blitt så bra at differansen ofte ikke er verdt risikoen. Kjøper du på nett fra utlandet, les tipset om toll og mva først, så det ikke kommer en overraskelse på døra.

Det jeg ville gjort

Velg en gitar i tre- til firetusenklassen, i den kroppsformen som ligner på det helten din spiller. Ta den med til noen som kan justere strenghøyde og intonasjon, eller lær det selv med tid. Kjøp en øvingsforsterker med hodetelefoner. Så spiller du ti minutter hver dag i tre måneder, og først da bestemmer du deg for om det er verdt mer penger.

Gitarene som er vurdert på gitarsidene er merket med hvilket nivå de passer for. Nybegynner betyr at jeg ville gitt den til en som starter fra null, uten forbehold.