Effektpedaler for elgitar: komplett guide til gitareffekter

Halvparten av pedalene som kommer inn i bua feiler ikke. De er koblet i feil rekkefølge, drevet av en strømforsyning som brummer, eller de gjør rett og slett noe annet enn det eieren tror. Så før du kjøper den femte pedalen, ta ti minutter og les hva de faktisk gjør. Det sparer deg både penger og et par kvelder med frustrasjon.

Vrengpedalene: overdrive, distortion, fuzz

Overdrive er den mildeste. Den dytter forsterkeren litt over kanten, som om du hadde skrudd den opp, og beholder dynamikken i anslaget. Det er den første pedalen de fleste bør kjøpe, og den de bruker mest. Distortion går lenger: mer vreng, mer kompresjon, mindre avhengig av hvordan forsterkeren låter. Den passer rock og metal. Fuzz er den ville: sagtann, sprut og bass som nesten går i oppløsning. Enten elsker du det eller så gjør du det ikke.

En booster hører til samme familie, selv om den ikke vrenger. Den løfter signalet, gjerne til en solo, og dytter en rørforsterker som allerede står på grensen.

Modulasjon: chorus, phaser, flanger, tremolo

Disse endrer lyden i bølger. Chorus dobler signalet og forskyver det litt, så det låter som to gitarer, bredt og glinsende. Phaser gir en svevende, susende bevegelse. Flanger ligner, men er mer metallisk og dramatisk. Tremolo hakker volumet opp og ned i takt, den gamle surf- og countryeffekten som fortsatt låter fantastisk.

Tips fra benken: én modulasjonspedal holder lenge. Kjøp den du hører i låtene du liker, ikke alle fire.

Tid: delay og reverb

Delay er et ekko. Kort delay gjør lyden tykkere, langt delay gir gjentakelser du kan spille mot. Et enkelt analogt eller digitalt delay med tid, gjentakelser og nivå er alt de fleste trenger. Reverb er romklang, følelsen av å stå i et større rom. Mange forsterkere har reverb innebygd, men en egen pedal gir deg flere typer, fra fjærklang til enorme haller.

Disse to står sist i kjeden, av grunner jeg forklarer i tipset om pedalboard for nybegynnere.

Verktøypedalene

Stemmepedalen står først og demper signalet mens du stemmer. Kompressoren jevner ut volumet mellom sterke og svake anslag, fin til country og funk, lett å overdrive. Noise gate stenger signalet når du ikke spiller, uunnværlig med mye vreng. Wah er en filterpedal du vipper med foten. Volumpedal og looper hører også hit, og looperen er kanskje den mest lærerike pedalen som finnes: du hører hvordan du egentlig spiller.

Multieffekt eller enkeltpedaler?

En multieffektenhet gir deg alle effektene over i én boks, ofte med forsterkersimulering og hodetelefonutgang, til prisen av to eller tre gode enkeltpedaler. For den som øver hjemme og vil prøve alt, er det den fornuftige starten. Ulempen er menyene og at du ikke kan bytte ut én effekt du ikke liker.

Enkeltpedaler er dyrere til sammen, men du kjøper akkurat det du hører, og du kan bygge over tid. Og de lar seg reparere, det er en ting jeg setter pris på.

Strøm, kabler og det som brummer

Nesten alle pedaler går på ni volt likestrøm med minus i midten av pluggen. Et batteri holder til å teste, ikke til å spille. Kjøp en strømforsyning med isolerte utganger hvis du har flere enn tre pedaler; den billige med én utgang og en kjede av plugger er årsaken til det meste av brummingen jeg hører i bua. Bruk korte patchkabler mellom pedalene, og sjekk at pluggene sitter. En løs jack er den vanligste feilen jeg fikser.

Hva du bør begynne med

Stemmepedal, overdrive, delay. Med de tre kan du spille det meste, og du lærer hva du savner. Legg til reverb hvis forsterkeren ikke har det, og en modulasjon når du vet hvilken. Så stopper du der en stund og spiller.

Pedalene som har vært innom bua ligger på pedalsidene, og for hver av dem står det hvor i kjeden den hører hjemme.